Aksjelovene § 3-8 – gyldighetskrav for avtale med aksjonær, ledelse eller nærstående


Dersom et aksjeselskap skal inngå avtale med en aksjeeier, morselskap og visse andre tilknyttede parter, inneholder aksjelovene særskilt krav til vedtakelsesprosedyre for at avtalen skal være gyldig. En avtale som skulle vært behandlet etter bestemmelsene men som ikke er vedtatt på riktig måte, er ugyldig. Nedenfor har vi sett litt nærmere på hvilke avtaler som omfattes av bestemmelsene, hvilke saksbehandlingskrav som gjelder og konsekvensene av at kravene ikke er fulgt.

1. Hvilke avtaler omfattes av saksbehandlingskravene?
Det er avtaler mellom selskapet og visse nærstående parter som må behandles etter de særlige reglene. Dette gjelder der motparten er

  • Aksjeeier i selskapet (også minoritetsaksjonær)
  • Aksjeeiers morselskap
  • Styremedlem i selskapet
  • Daglig leder i selskapet
  • Noen som handler etter avtale eller opptrer i forståelse med de som er nevnt ovenfor
  • Nærstående til aksjeeier
  • Nærstående til aksjeeiers morselskap

En avtale om omfattes av reglene kan være både skriftlig og muntlig. Det er i utgangspunktet ingen begrensning knyttet til hva avtalen gjelder, den kan således gjelde kjøp/salg, leie, garantistillelse eller annet.

Felles for slike avtaler er at motparten er i en posisjon hvor den kan sette sine personlige interesser foran selskapets, og det er behov for særlige saksbehandlingsregler for å motvirke dette.

2. Omfattende unntak
I mange tilfeller er avtaler mellom selskapet og partene som angitt ovenfor unntatt fra saksbehandlingskravene. Unntakene gjelder gjerne avtaler hvor verdiene er lave, det er andre regler som sørger for riktig prissetting eller det for øvrig er ubetenkelig å unnta avtalene fra saksbehandlingskravene.

Dette gjelder der

  • Selskapets ytelse har en virkelig verdi som er mindre enn 1/10 (1/20 i allmennaksjeselskap) av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen. Virkelig verdi er ofte forskjellig fra balanseført verdi, og det må derfor foretas en verdivurdering. Man bør ta utgangspunkt i hva to uavhengige parter ville betalt i en tilsvarende transaksjon. Fremtidige ytelser må diskonteres til en nåverdi og løpende ytelser må kapitaliseres.
  • Selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 50 000 kromer og som er godkjent i styret. Dette unntaket gjelder ikke for allmennaksjeselskap uten at det får noen praktisk betydning.
  • Avtalen inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler. Dette er gjerne avtaler som er ordinære og uproblematiske, og dette unntaket vil nok i praksis omfatte en hel del avtaler som det ikke er behov for å behandle særskilt.
  • Avtale (erklæring i allmennaksjeselskap) om lønn og godtgjørelse til daglig leder, samt godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører som er vedtatt av generalforsamlingen.
  • Avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering.
  • Avtale inngått i samsvar med reglene om særskilte rettigheter ved stiftelse av selskap og kapitalforhøyelse med aksjeinnskudd i annet enn penger og andre særlige tegningsvilkår (aksjelovene §§ 2-4 til 2-6 og § 10-2).
  • Avtale om finansiell bistand i konsernforhold jf. aksjeloven § 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3 jf. annet punktum, forutsatt at morselskapet eier samtlige aksjer i selskapet.
  • Avtaler om finansiell bistand fra målselskapet i oppkjøpssituasjoner som er behandlet etter reglene i aksjelovene § 8-10.

3. Kravet til saksbehandling
Dersom en avtale skal behandles etter de særlige reglene for avtaler mellom slike nærstående, stiller loven følgende saksbehandlingskrav:

Styret må sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen som bør inneholde opplysninger om hva avtalen går ut på, hvem partene er, og hvorfor de særskilte saksbehandlingsreglene kommer til anvendelse. Redegjørelsen skal også inneholde opplysninger om de prinsipper som er fulgt ved vurdering av eiendelene, opplysninger om forhold som kan være av betydning for bedømmelsen av avtalen og en erklæring om at eiendeler som overtas har en verdi som minst svarer til avtalt vederlag. Det skal også fremgå at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. I aksjeselskap skal redegjørelsen signeres og dateres. Redegjørelsen skal videre være bekreftet av revisor, og dette gjelder selv om selskapet har valgt at selskapets regnskap ikke skal revideres.

Deretter skal det innkalles til generalforsamling for vedtakelse av avtalen. Dersom det er tid for ordinær generalforsamling, kan saken fremmes der, – alternativt må det innkalles til ekstraordinær generalforsamling. Med innkallingen til generalforsamling skal redegjørelsen vedlegges. Redegjørelsen skal også meldes til Foretaksregisteret uten opphold. Generalforsamlingen fatter sitt vedtak med alminnelig flertall, med mindre vedtektene stiller strengere krav.

4. Følgene av at saksbehandlingskravene ikke er fulgt
En avtale som skulle vært behandlet etter bestemmelsene men som ikke er vedtatt på riktig måte, er ugyldig. Dersom selskapet helt eller delvis har oppfylt sin avtale, skal det mottatte tilbakeføres. Et krav på tilbakeføring vil sannsynligvis kunne foreldes, eventuelt også tapes ved passivitet.

5. Andre regler kan også være relevante
Kravet til saksbehandling etter aksjelovene § 3-8 utelukker ikke at andre regler må iakttas. En avtale kan eksempelvis støte an mot utdelingsreglene, eller avtalen kan medføre særskilte skattemessige konsekvenser. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

* * *

Selskapsrettslig bistand
Vi bistår klienter med alle typer selskapsrettslige spørsmål, herunder håndtering av saksbehandlingsreglene for avtaler med nærstående parter og utarbeidelse av avtaler som skal behandles etter de særskilte saksbehandlingskravene. Vi har også gode maler for de nødvendige selskapsdokumentene, og har samarbeid med revisorer ved behov for revisorbekreftelse. Dersom du har spørsmål til artikkelen eller ønsker rådgivning om selskapsrettslige forhold, kan du kontakte forfatteren.

* * *

Om forfatteren

Harald Sætermo_neds
Harald Sætermo er advokat og partner i Rime, og har nærmere 15 års erfaring som norsk forretningsadvokat. Han har en bred erfaring inkludert oppdrag for noen av de største finansforetakene i Norge og Norden, børsnoterte selskap, andre næringsdrivende selskap, samt privatpersoner. Tidligere har han vært advokat i Nordea, senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødt, og lærer/sensor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Kontakt:
E-post: has@rime.no
Telefon: +47 90650410

Leave A Reply