Aksjonæravtale: Bruk aksjonæravtaler til å ivareta kommersielle behov

Aksjonæravtaler

I artikkelen «Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?» tok vi til orde for at vedtektene i aksjeselskap i større grad bør tilpasses til den funksjon selskapet skal fylle. I forlengelsen av dette bør aksjonærene vurdere å inngå en aksjonæravtale som ytterligere ivaretar de kommersielle behov i selskapet.

Det er flere fordeler med å bruke en aksjonæravtale. En regulering i aksjonæravtalen åpner for individuelt tilpassede løsninger utover det som kan nedfelles i vedtektene. Avtalen kan gjøres konfidensiell i motsetning til vedtektene som vil være offentlig tilgjengelig i Foretaksregisteret. En aksjonæravtale kan også endres relativt enkelt, mens vedtektene må endres i tråd med lovens prosedyre.

Innholdet i en aksjonæravtale
En aksjonæravtale vil vanligvis uttrykke de overordnede målsettingene eller forretningsplanen for selskapet. I tillegg vil aksjonæravtalen inneholde bestemmelser som skal underbygge oppnåelse av de overordnede målsettingene, slik som:

  • Plikt til å kapitalisere opp selskapet (egenkapital/fremmedkapital);
  • Bestemmelser om utøvelse av stemmerett (konsentrasjonsavtaler eller spredningsavtaler), herunder bestemmelser om valg til og beslutninger i styrende organer;
  • Utbyttepolitikk;
  • Adgangen til å omsette og pantsette aksjer, herunder regler om forkjøpsrett og samtykkekrav;
  • Konkurranseforbud og eventuelt plikt til å kjøpe varer og tjenester fra hverandre (som må vurderes mot konkurranselovgivningens skranker); og
  • Medsalgsplikt og medsalgsrett.

Aksjonæravtalen og forholdet til aksjeloven og vedtektene
Forholdet mellom aksjonæravtalen og henholdsvis aksjeloven og vedtektene blir ofte problematisert. Vi tror noen enkle kjøreregler kan være greit å ha med seg:

  1. Aksjonæravtalen binder bare partene. Loven og vedtektene er på den annen side bindende for alle. Skulle eksempelvis aksjene komme i hendene til en som ikke er bundet av aksjonæravtalen, kan bestemmelser i aksjonæravtalen som et utgangspunkt ikke gjøres gjeldende mot denne. Følger bestemmelsen derimot av vedtektene, må en ny erverver som regel forholde seg til vedtektene.
  2. Aksjonæravtalen må holde seg innenfor rammene av ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og annen næringslovgivning. Aksjonærene kan eksempelvis ikke avtale å stemme for utbytte eller finansiell bistand til eierne i større utstrekning enn det loven tillater.
  3. En aksjonæravtale må vanligvis stå tilbake for vedtektsbestemmelser. Dersom en aksjonæravtale er i strid med vedtektene, kan den bli satt til side som ugyldig. Men en aksjonæravtale kan tolkes slik at partene i avtalen har frafalt sin rett til å gjøre vedtektsbestemte rettigheter gjeldende, eller at de har forpliktet seg til å stemme for endring av vedtektene.

Bør selskapet være part i aksjonæravtalen?
Vi anbefaler vanligvis ikke at selskapet eller selskapets styremedlemmer er part i en aksjonæravtale. Årsaken er at selskapet og dets styre er underlagt både lov- og vedtektsbestemmelser som kan komme i konflikt med bestemmelsene i en aksjonæravtale. Samtidig skal styret fatte vedtak til selskapets beste, mens aksjonæravtalen kan gi anvisning på en annen løsning. Dersom aksjonærene ønsker å binde styret, bør det heller skje ved vedtektsendring eller ved instruks fra generalforsamlingen.

Mislighold av aksjonæravtale
Ved brudd på en aksjonæravtale vil i utgangspunktet de vanlige misligholdsbeføyelsene i kontraktsretten gjelde for aksjonæravtalen. Først og fremst kan en part som bryter aksjonæravtalen bli erstatningsansvarlig overfor de øvrige parter. Siden erstatningsutmålingen kan være vanskelig, avtales det fra tid til annen konvensjonalbøter som sanksjon på aksjonæravtalen. Men selv om en aksjonær og part i aksjonæravtalen stemmer i strid med aksjonæravtalens bestemmelser, så blir som et utgangspunkt ikke selskapets beslutning ugyldig av den grunn.

Relaterte artikler:
09.12.2015: Hva er en intensjonsavtale?
08.12.2015: Har du konkurrenter i styret ditt?
06.12.2015: Forenklet generalforsamling i aksjeselskap
05.12.2015: Hvem har forkjøpsrett til aksjer som skifter eier?
03.12.2015: Hva er saklig grunn for å nekte samtykke til aksjeerverv?
01.12.2015: Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?
12.04.2015: Aksjelovene § 3-8 – gyldighetskrav for avtale med aksjonær, ledelse eller nærstående

Selskapsrettslig bistand
Vi bistår klienter med alle typer selskapsrettslige spørsmål, herunder forhandlinger og utarbeidelse av aksjonæravtaler. Dersom du har spørsmål til artikkelen eller ønsker bistand i selskapsrettslige forhold, kan du kontakte forfatteren.
* * *

Om forfatteren

Harald Sætermo_neds

Harald Sætermo er advokat og partner i Rime, og har 15 års erfaring som norsk forretningsadvokat. Han har en bred erfaring inkludert oppdrag for noen av de største finansforetakene i Norge og Norden, børsnoterte selskap, andre næringsdrivende selskap, samt privatpersoner. Tidligere har han vært advokat i Nordea, senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødt, og lærer/sensor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
Kontakt:
E-post: has@rime.no
Telefon: +47 90650410

Leave A Reply