Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeselskap

forsvarlig likviditet og egenkapital

I henhold til aksjelovene § 3-4 skal et aksjeselskap til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital og likviditet hensyntatt risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Dette er viktige skranker både for utdelinger fra selskapet og for forsvarlig styring og drift. Nedenfor har vi sett nærmere på kravene.

1. Formålet med bestemmelsen
Bestemmelsen om forsvarlig egenkapital og likviditet er først og fremst gitt for å beskytte selskapets kreditorer. Ledelsens ansvar er med dette understreket i form av en lovfestet plikt til fortløpende vurderinger av selskapets økonomiske utvikling og ledelsen pålegges å iverksette nødvendige tiltak dersom situasjonen ikke er forsvarlig. Brudd på bestemmelsen kan være erstatningsbetingende jf. aksjelovene § 17-1.

2. Forsvarlig egenkapital
Både kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet gir anvisning på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. Ved vurdering av egenkapitalen må ledelsen ta utgangspunkt i risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Risikoen i selskapet kan være av ulik art, enten finansiell, operasjonell eller forretningsmessig. I denne sammeheng vil det være stor forskjell på et eiendomsselskap med trygge og sikre inntekter og forutsigbare kostnader, i motsetning til et utviklingsselskap med høye kostnader og hvor inntektene er usikre og i alle fall ikke vil komme på flere år.

Når man vurderer egenkapitalen, er det viktig å merke seg at det er den reelle egenkapitalen som skal vurderes. Det vil si at bokførte verdier skal justeres opp for merverdier som ikke fremgår av balansen, og på samme måte skal det gjøres fradrag for forpliktelser som ikke fremgår av balansen. Det er ikke sagt hvordan en skal komme frem til riktige reelle verdier, men det kreves at det ligger en forsvarlig vurdering bak en justering – i alle fall hvis det legges til grunn en høyere verdi enn bokført.

Ved vurderingen kan man ikke bare se på egenkapitalen isolert sett. Man må også se på forholdet mellom egenkapital og gjeld, gjeldens sammensetning og selskapets forpliktelser. Dersom det foreligger ansvarlige lån eller langsiktig finansiering, vil det ofte veie positivt i en vurdering.

Tidligere var det slik at ved vurderingen av utbyttegrunnlaget skulle en gjøre fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel. Disse henvisningene er nå fjernet fra loven, men det er forutsatt i forarbeidene at det ved vurderingen av forsvarlig egenkapital skal det ses hen til disse postene fremdeles er dårlig egnet som utbyttegrunnlag.

Det må også være riktig å hensynta hvilken fase selskapet befinner seg i. For selskap i en etablererfase må det i større grad kunne tillates at egenkapitalen og likviditeten er strammere i perioder inntil virksomheten er kommet godt i gang.

3. Forsvarlig likviditet
Bestemmelsene krever som nevnt også at selskapet har en forsvarlig likviditet. Likviditet er et mål på selskapets evne til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Kravet om forsvarlig likviditet ble innført i loven ved aksjelovsrevisjonen i 2013, selv om det nok også før den tid gjaldt et likviditetskrav. Til grunn for vurderingen av forsvarlig likviditet antar vi at det må ligge et likviditetsbudsjett. Hvor langt frem i tid man skal gå, vil etter vårt syn avhenge av det enkelte selskap og hvor langt frem i tid det gir noen mening å legge likviditetsprognoser. Også ved likviditetsvurderingen må det tas høyde for uforutsette hendelser som kan generere likviditetsbehov.

4. Tidspunktet for vurderingen?
I praksis vil det være i forbindelsen med avleggelse av årsregnskapet og eventuell utbyttebetaling og kapitaldisponeringer at styret vurderer om egenkapital og likviditet er tilstrekkelig. Men plikten gjelder «til enhver tid», og er ikke begrenset til ved avleggelse av årsregnskap. Hvor hyppig vurderingen skal foretas vil nok avhenge av forholdene i det enkelte selskap.

I utgangspunktet skal man vurdere situasjonen slik den er på vurderingstidspunktet. Men det er ikke nok å nøye seg med en statisk vurdering. Ledelsen både en plikt og rett til å se hen til fremtidig utvikling. I dette ligger enkelthendelser som en vesentlig betaling under en kontrakt, men også forventede konjunkturer må tas i betraktning. Ved vurderingen må det også tas høyde for uforutsette begivenheter.

5. Handleplikt
Dersom egenkapitalen ikke er forsvarlig, skal styret behandle saken. Tilsvarende gjelder dersom egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal videre innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse, samt foreslå tiltak for å rette på situasjonen.

Relaterte artikler:
06.12.2015: Forenklet generalforsamling i aksjeselskap
01.12.2015: Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?
12.04.2015: Aksjelovene § 3-8 – gyldighetskrav for avtale med aksjonær, ledelse eller nærstående
24.03.2015: Pant fra målselskapet i oppkjøpssituasjoner – unntaket for eiendomsselskap som ikke er utbyggingselskap

Selskapsrettslig bistand
Vi bistår klienter med alle typer selskapsrettslige spørsmål, herunder forhold knyttet til sekskapets kapitalforhold. Dersom du har spørsmål til artikkelen eller ønsker bistand i  selskapsrettslige forhold, kan du kontakte forfatteren.

* * *

Harald Sætermo_nedsOm forfatteren
Harald Sætermo er advokat og partner i Rime, og har mer enn 15 års erfaring som norsk forretningsadvokat. Han har en bred erfaring inkludert oppdrag for noen av de største finansforetakene i Norge og Norden, børsnoterte selskap, andre næringsdrivende selskap, samt privatpersoner. Tidligere har han vært advokat i Nordea, senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødt, og lærer/sensor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

 

 

Kontakt:
E-post: has@rime.no
Telefon: +47 90650410

Leave A Reply