Passivitet – tap av rettigheter og krav ved passivitet

Passivitet tap av rettigheter og krav

Det finnes en rekke lovregler og rettslige prinsipper som medfører at rettigheter og krav kan gå tapt. Foreldelse av fordringer og hevd av eiendomsrett to kjente eksempler. Det er nok også et generelt prinsipp i norsk rett at man kan miste sin rett eller sitt krav ved passivitet, og i denne artikkelen ser vi nærmere på dette ulovfestede passivitetsprinsippet.

Når kan man miste sin rett eller sitt krav ved passivitet?
Prinsippet om tap av krav eller eiendomsrett ved passivitet er skjønnsmessig og basert på en konkret helhetsvurdering. Det finnes ingen klart definerte vilkår, men Høyesterett har sagt at det kreves «sterke grunner» for tap av eiendomsrett. Prinsippet er generelt og er ikke begrenset til visse livsområder. Man kan tape slik som retten til å gjøre en ugyldighetsinnsigelse eller et misligholdskrav gjeldende, eller retten til å protestere mot urettmessige handlinger – slik som ulovlig fremleie.

Ved vurderingen av om en eiendomsrett er tapt, er det i rettspraksis trukket frem noen momenter som angis som relevante. Vi vil tro at tilsvarende momenter er relevante ved tap av krav ved passivitet. Det må blant annet legges vekt på:

Partenes adferd og hvilket inntrykk dette skapte eller var egnet til å skape
Dersom partene har opptrådt som om retten eller kravet ikke er eksisterer, og i alle fall ikke gjøres gjeldende, kan det tale for tap ved passivitet. Hvis en sameier bruker tingen som om han er eneeier, og de andre ikke protesterer på dette, kan det medføre at de øvrige sameiernes rett bortfaller utifra passivitetsbetraktninger. Tilsvarende kan en som har fått en mangelfull leveranse tape sitt krav på retting hvis det ikke reageres, og den som har levert legger til grunn at leveransen er akseptert.

God tro
Hvis man har vært i god tro om at man er rette innehaver eller at et krav ikke eksisterer, er det lettere å vinne frem med passivitetsinnsigelse hvis den reelle rettighetshaver senere hevder sin rett.

Preget av festnet tilstand, foretatte investeringer og partenes oppfordring til å handle
Hvis den som vil gjøre gjeldende et krav eller en rett ser at motparten legger ned ressurser eller foretar investeringer i tillit til at kravet eller retten ikke blir gjort gjeldende, vil det tale for tap ved passivitet. Den reelle rettighetshaveren har her en oppfordring til å reagere. Man kan si at i disse tilfellene bebreides den som ikke reagerer for sin passivitet, og det kan fremstå  utilbørlig å ikke reagere. Den som har innrettet seg har på sin side rimelig grunn til å tro at det ikke vil bli reagert.

Tidsmomentet
Tidsmomentet vil også spille inn ved at det er lettere å tape sin rett ved passivitet dess lengre tid som går. Noen generelle tidsfrister kan det imidlertid ikke opereres med.

Rimelighet
Norske domstoler vil nok se hen til om resultatet er rimelig, og passivitetsbetraktninger kan bli anvendt for å unngå urimelige resultater.

Annet
For egen del vil vi også tilføye at hvis man befinner seg på et område hvor det er lovfestede regler om tap av krav eller rettigheter basert på passivitetsprinsipper (foreldelsesregler, reklamasjonsfrister, mv), så skal det nok mer til før det ulovfestede prinsipp kommer til anvendelse. I slike tilfeller må man anta at den avveining lovgiver har tatt og som er nedfelt i lovgivningen er avgjørende. Vi tror nok også at det er lettere å tape et krav eller en rett av mindre verdi, enn dersom det er store verdier i spill.

Relaterte artikler:
15.12.2015: Antesipert mislighold
14.12.2015: Prisjustering i kontrakter
09.12.2015: Hva er en intensjonsavtale?
07.12.2015: Nei, muntlige avtaler er ikke like bindende som skriftlige

* * *

Harald Sætermo_nedsOm forfatteren
Harald Sætermo er advokat og partner i Rime, og har 15 års erfaring som norsk forretningsadvokat. Han har en bred erfaring inkludert oppdrag for noen av de største finansforetakene i Norge og Norden, børsnoterte selskap, andre næringsdrivende selskap, samt privatpersoner. Tidligere har han vært advokat i Nordea, senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødt, og lærer/sensor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

 

 

Leave A Reply