Kapitalforhøyelse ved konvertering av gjeld (gjeldsemisjon)

Kapitalforhøyelse ved konvertering av gjeld gjeldsemisjon

Aksjekapitalen kan ikke bare økes ved kontantinnskudd, tradisjonelt tingsinnskudd eller ved fondsemisjon. En konvertering av fordring på selskapet til aksjekapital kan være gunstig både for aksjeselskapet og fordringshaveren.

Hvorfor konvertere gjeld til aksjekapital?
Det kan være flere grunner til at konvertering av gjeld til aksjekapital fremstår som attraktivt:

  • En konvertering av gjeld reduserer naturligvis den totale gjeldsbelastning i selskapet, og bedrer selskapets balanse.
  • Forbedringene av kapitalsituasjonen kan være nødvendig for at selskapet skal få en forsvarlig egenkapital.
  • Det kan bidra til at selskapet får ny ekstern finansiering.
  • Det kan være ledd i en restrukturering av selskapet.
  • Fordringshaveren får aksjonærrettigheter i selskapet, slik som rett til utbytte og stemmerett på generalforsamlingen.
  • Dersom aksjene stiger i verdi, vil det komme fordringshaveren til gode etter en konvertering.

Hvordan gjennomføre kapitalforhøyelse ved konvertering av gjeld?
Kortversjonen av prosessen for ordinære aksjeselskaper er som følger:

  1. Dersom det skal være aktuelt med konvertering av gjeld til aksjekapital, må gjelden være reell og balanseført. Selskapet og kreditor må også være enige om at innskuddsforpliktelsen skal gjøres opp ved motregning i gjeldskravet.
  2. Det er så styrets oppgave å utarbeide og fremsette forslag til generalforsamlingen om kapitalforhøyelse inkludert forslag om motregning av kapitalinnskuddet i fordringen. Siden aksjekapitalen i selskapet er vedtektsfestet, må det også fremsettes forslag til endring av vedtektene.
  3. Konverteringen av gjeld anses som kapitalforhøyelse ved tingsinnskudd etter aksjeloven. Det innebærer at styret skal utarbeide en redegjørelse for tingsinnskuddet, blant annet med redegjørelse for verdivurdering. Redegjørelsen må bekreftes av revisor, og begge deler skal legges ved innkallingen til generalforsamlingen.
  4. Generalforsamlingen må fatte sitt vedtak med flertall som for vedtektsendring, dvs. med krav til 2/3 flertall. Det er i prinsippet mulig å avholde generalforsamling etter reglene om forenklet generalforsamlingsvedtak jf. aksjeloven § 5-7 – forutsatt at alle aksjonærene samtykker.
  5. Aksjetegningen skjer i generalforsamlingsprotokollen dersom den skjer på generalforsamlingen eller i særskilt dokument dersom den skjer i ettertid. Det vanlige er nok at motregningen av gjeldsfordringen mot plikten til å foreta kapitalinnskudd skjer samme dag som generalforsamlingens vedtak.
  6. Kapitalforhøyelsen må så meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder, og aksjekapitalen anses først forhøyd når registreringen har funnet sted. Kapitalinnskuddet må bekreftes til Foretaksregisteret av revisor, det vil si at revisor må bekrefte motregningen.

Noen forhold man bør ta i betraktning ved gjeldskonvertering?
Tegne aksjer til underkurs
I henhold til aksjeloven § 2-12 kan ikke aksjer tegnes til underkurs. Selskapsrettslig kan det likevel ikke være til hinder for at hele fordringens pålydende motregnes i innskuddsforpliktelsen, selv om fordringen for kreditor er mindre verdt enn pålydende – eksempelvis hvis selskapet har problemer med å betjene kravet. Hvorvidt de eksisterende aksjonærer vil akseptere dette må imidlertid avklares.

Skal det utstedes nye aksjer eller skal eksisterende aksjer skrives opp?
Utgangspunktet etter aksjeloven er at en kapitalforhøyelse skjer mot utstedelse av nye aksjer. Men det kan ikke være noe i veien for at man skriver opp pålydende på eksisterende aksjer uten utstedelse av nye aksjer, forutsatt at alle eksisterende aksjonærer med dette deltar i kapitalforhøyelsen.

Skattemessig realisasjon
Den skattemessige side av konverteringen bør vurderes. Konvertering av fordringen til aksjekapital vil som et utgangspunkt føre til realisasjon på fordringshaverens hånd. Hvorvidt et tap vil være fradragsberettiget må vurderes etter reglene om fradrag på tap på fordringer, herunder reglene om fradrag på fordringer mot selskap i samme konsern og kravet til næringstilknytning.

Relaterte artikler:
20.12.2015: Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeselskap
17.12.2015: Insolvent kontraktsmotpart – hva kan du gjøre?
06.12.2015: Forenklet generalforsamling i aksjeselskap
01.12.2015: Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?
12.04.2015: Aksjelovene § 3-8 – gyldighetskrav for avtale med aksjonær, ledelse eller nærstående

Selskapsrettslig bistand
Vi bistår klienter med alle typer selskapsrettslige spørsmål, herunder forhold knyttet til kapitalforhøyelse. Vi har gode prosedyrer og maler for gjennomføring av kapitalforhøyelser, og har forbindelser blant annet til revisorer når det er krav om revisorbekreftelse. Dersom du har spørsmål til artikkelen eller ønsker bistand i selskapsrettslige forhold, kan du kontakte forfatteren.

* * *

Harald Sætermo_nedsOm forfatteren
Harald Sætermo er advokat og partner i Rime, og har mer enn 15 års erfaring som norsk forretningsadvokat. Han har en bred erfaring inkludert oppdrag for noen av de største finansforetakene i Norge og Norden, børsnoterte selskap, andre næringsdrivende selskap, samt privatpersoner. Tidligere har han vært advokat i Nordea, senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødt, og lærer/sensor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

 

 

Kontakt:
E-post: has@rime.no
Telefon: +47 90650410

Leave A Reply